Primula japonica Millers Crimson

 

 

Norsk navn : Japanprimula

Syn. :               Aleuritia japonica       

Tilhører      :  Nøkleblomfamilien — Primulaceae

 

Primula japonica vokser over et stort område på de japanske øyene fra Hokkaido i nord og sørover til Kyushu. Vokser på steder med ei fuktig og næringsrik jord i det tempererte beltet i de japanske fjell. Den første vitenskapelige omtalen av planten kom i 1857 av den kjente amerikanske botanikeren Asa Gray (18.11.1810 – 30.1.1888). Frø ble sendt til Europa og i 1871 blomstret de første Japanprimulaer i Europa. Vi vet ikke når tid Japanprimula kom til Norge, men både røde og hvite former er nevnt i ei dansk hagebok fra 1917.   Vi kjenner ikke til underarter, men det finnes hageformer. Primula japonica Miller`s Crimson er en hageform.

 

Klumpplante som danner en stor rosett av grønne, avlange, noe grove lansettformete blad. Bladene er store, grovtannet, har markerte nerver, men har ikke farina. Høyde ved blomstring ca. 30 – 40 cm. Rota er ei trevlerot. 

 

Blomstrer tidlig på sommeren.  I vår hage starter blomstringen en gang etter 1 juni. Blomstene kommer i etasjer oppover den kraftige og bladløse stengelen. Viltvoksende japanprimulaer har blomster innenfor de rødfiolette nyansene. Stengel og blomster har ikke farina. Dette er et kjennetegn for Primula japonica som er en av to primulaer med rødfiolette blomster som ikke har farina. Primula japonica Miller`s Crimson har mørk røde blomster med et enda mørkere øye.

 

Trives godt i ei jevnt fuktig og næringsrik jord med mye humus/torv og en PH omkring 5,5 – 7.  Stående fuktighet må unngås, men den liker god tilgang på fuktighet. Den har noe større behov for vann enn mange andre primulaer. Trives trolig best på et sted i halvskygge. Formeres ved  frø.

 

Bra hårdfør. De fleste primulaer liker et stabilt vinterdekke (snø). På steder med mye barfrost bør de få et vinterdekke som verner mot vinterregn og barfrost. Primula japonica har klart seg i vår hage i mange år, både med og uten vinterdekke. Synes å være en av de mere robuste etasjeprimulaer når det gjelder barfrost og vinterregn.