Pulsatilla alpina ssp.apiifolia

Norsk navn :  Gul alpekubjelle

Syn. :               Anemone sulphurea, Pulsatilla sulphurea

Tilhører :        Soleiefamilien — Ranunculaceae

Pulsatilla alpina vokser spredt her og der over et stort område fra det Spania i vest og gjennom hele det sentrale og sørlige Europa til det nordlige Balkan i øst.  Vokser også på øya Korsika. Alle voksesteder er  gressbakker, tørre gressletter og i tørre skråninger høyt til fjells, vanligvis mellom 1200 – 2500 moh. Den trives også i lysåpen skog.  Det finnes flere underarter av Pulsatilla alpina og de har ulike krav til jorda. Pulsatilla alpina ssp. apiifolia vokser her og der i samme geografiske område, men på kalkfri jord.

Klumpplante med  mange blad samlet i en rosett rett over bakken. Bladene er mørk grønne, tredelte og har det typiske gulrotbladutseende. De kommer vanligvis under blomstringen. Bladene er hårete før de folder seg helt ut. Rota er ei pælerot. Den kan bli ganske kraftig og gå dypt ned i bakken.

Gul alpekubjelle blomstrer tidlig sommer. Blomsten er gul og  noe tallerkenformet i motsetning til de fleste andre kubjeller som har en noe hengende, klokkeformet blomst. Frøstandene er dekorative dusker  hvor frøene minner om fjær. Ei frodig tue med  Gul alpekubjelle er dekorativ både under blomstring og med frø. Høyda ca. 30 – 40 cm.

Trives godt i ei veldrenert og litt næringsrik sand- og grusjord. Pulsatilla alpina ssp. alpiifolia liker ikke kalkholdig jord. Det bør derfor blandes inn noe torv i jorda slik at det blir ei lett sur til ei nøytral jord med en PH omkring 5,5 – 7,0.   Kubjeller råtner lett i overgangen mellom rot og blad hvis det er stående fuktighet på voksestedet.  Sol til lett skygge. Formeres enklest frø som såes om høsten. Alle kubjeller liker ikke å bli omplantet og faren for at de dør er stor.

Hårdfør. Gul alpekubjelle var vår første kubjelle. Det var i vår hage i mange år, men døde som den fleste kubjellene vi hadde, den vinteren med stadig vinterregn og barfrost. Det dannet seg is og plantene råtnet.