Ut i vår hage

ForsidenVår hage Våre busker og trærVåre busker og trær Våre stauderVåre stauder Våre karplanterVåre karplanter DiverseDiverse

Primula denticulata

Primula denticulata 1

 

Norsk navn : Kuleprimula

Syn. :              Primula adenophora, Primula aequalis, Primula harsukhii,

Syn.  :             Primula hoffmeisteri, Primula paucifolia, Primula platycrana,

Syn.  :             Primula telemachica, Primula alta, Primula limnoica,

Syn. :              Primula cyanocephala, Primula sinodenticulata.

Tilhører      :  Nøkleblomfamilien — Primulaceae

 

Primula denticulata vokser over et meget stort område i Himalaya, fra det østlige Afganistan i vest og gjennom hele Himalaya til fjellområdene i det vestlige Kina. Kuleprimula skal være den mest vanlige primulaen i Himalaya, og det enorme vokseområdet gir stor forskjell i plantematerialet. Vokser på steder med ei fuktig og næringsrik jord i det tempererte og sub-alpine i høyder mellom 1300 – 5300 moh. Den første som omtalte planten skal være den skotske botanikeren Francis Buchanan-Hamilton (15.2.1762 – 15.6.1829) Han er kjent for sine ekspedisjoner i det østlige Asia og han fant planten på en reise i Nepal (1800 – 1803). Kuleprimula ble første gang vitenskapelig beskrevet i 1805 av hans venn, den engelske botanikeren James Edward Smith (2.12.1759 – 17.3.1828). Smith er kjent for sine botaniske verk og grunnleggelsen av Linnean Society of London. Den ble introdusert som hageplante allerede i 1838, men det var Robert Leslie i Carlisle, England som startet foredlingen av fargevarianter omkring 1920. Det finnes hageformer og underarter. Kuleprimula kom til Norge omkring 1870. Et av de ugyldige navnene på kuleprimula er Primula telemachica. Dette stammer fra 1868 og er brukt av den tyske botanikeren Friedrich Wilhelm Klatt (13.2.1825 – 3.3.1897). Vi vet ikke hva dette navnet betyr, men det har sikkert ingen forbindelse  med Telemark.

Klumpplante som danner ei  tue av grønne, avlange, noe ruklete og litt kjøttfulle blad med markerte nerver. Bladene er hårete. De fortsetter å vokse etter blomstring og kan bli lange. Bladene har ikke farina. Høyde ved  blomstring ca. 30 – 40 cm. Rota er ei trevlerot. Et kjennetegn på kuleprimula er de grove, skjellaktige knoppene som ligger i jordskorpa sen høst og tidlig vår.

 

Blomstrer tidlig vår.  I vår hage starter blomstringen en gang omkring 10 mai. Blomstene kommer i en kuleformet skjerm i toppen av en kort, men tykk og bladløs stengel. I løpet av blomstringen blir stengelen stadig høyere. Blomsten er lillafarget.

 

Trives godt i ei jevnt fuktig og næringsrik jord med mye humus og en PH omkring 6 – 7.  Stående fuktighet må unngås. Trives trolig best på et sted i halvskygge. Formeres ved deling eller frø. Navnesorter og spesielle farger må formeres ved deling. 

 

 Bra hårdfør. De fleste primulaer liker et stabilt vinterdekke (snø). På steder med mye barfrost bør de få et vinterdekke som verner mot vinterregn og barfrost. 

 

primula denticulata

Skisse over kuleprimulaer.

Primula

Planteslekt