Alchemilla conjuncta

Norsk navn : Alpemarikåpe.

Syn. :            Alchemilla alpina ssp.conjucta, Alchemilla alpina var.godetii 

Syn.  :           Alchemilla hoppeana ssp.conjucta, Alchemilla splendens. 

Tilhører      :  Rosefamilien — Rosaceae

Alchemilla conjucta vokser i  fjellene det sørvestlige Europa. Vi finner den Vosgesene, Cevennes, Jura og Pyreneene, men mest vanlig er den i de franske Alper. Vokser  i  fjellskråninger og på steinet mark  med kalkholdig grunnfjell opp til 2300 moh. Alpemarikåpe ble første gang beskrevet av den engelske botanikeren Charles Cardale Babington (23.11.1808 – 22.7.1895) i 1842. Det finnes hageformer og underarter. På grunn av artsrikdommen er Marikåper delt inn i seksjoner. Alchemilla conjucta tilhører seksjonen Alpinae som består av ca. 20 arter. Vi kjenner ikke noe norsk navn. Alpemarikåpe kan være et  bra forslag til navn.

Klumpplante som danner ei stor, noe krypende tue eller teppe. Bladene er håndfliket og sterkt oppdelt slik at det synes som om de består av 7 avlange småblad. Oversiden er matt blågrønn mens undersiden sølvaktig grønn. De er friske og grønne hele vekstsesongen. I normale vintre er de vintergrønne.Høyde ved  blomstring  20. cm.

Det er bladenes egenskaper som er årsaken til plantens latinske navn Alchemilla. Bladene utskiller fukt som legger seg som dråper inne i bladet. Middelalderes alkymister var opptatt av bl.a. å lage kunstig gull. De trodde at den glitrende vanndråpen som lå i Marikåpens blad  var et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å forvandle  «vanlige metaller» til gull. Folkemedisinen brukte dråpen både som legemiddel og som skjønnhetsmiddel. Denne vanndråpen ble også tillagt evnen til å gjøre folk unge og friske. Marikåpe ble ansett som spesielt virksom mot «kvinnesykdommer og kvinneplager». Bladene inneholder litt salisylsyre og samene brukte Marikåpe som sårmiddel. Marikåpe er ikke nevnt i Månsons urtebok fra 1628.

Blomstrer midt på sommeren. De små gulgrønne blomstene sitter i store, luftige skjermer. Blomstrer lenge. 

Trives nesten i all slags hagejord men foretrekker en noe grus- og sandholdig jord med en PH mellom 6,5 – 7,5.  Tåler ganske mye tørke. Klarer seg i alt fra skygge til full sol, men blir trolig penest i sol til lett skygge. Formeres enklest med frø. Frøet trenger en kuldeperiode for å spire.  Vanligvis dukker det opp selvsådde frøplanter.  

Hårdfør. 

Hårdfør.