Aconitum delphinifolium

Norsk navn :   Alaskahjelm

Syn. :                Aconitum chamissonis, Aconitum chamissonianum,

Syn. :                Aconitum semigaleatum

Tilhører :         Soleiefamilien — Ranunculaceae

Aconitum delphinifolium vokser  i sub-alpine og alpine beltet på begge sider av Beringsstredet, i det nordøstlige Asia ned til Kamtchatka, Aleutene og i det nordvestlige Nord-Amerika vest for Mackenzie River og sørover et langt stykke ned i British Columbia i Canada. Trives best i ei noe fuktig og helst næringsrik jord på åpen mark, i  lysåpen skog og langs elvebredder.  Første gang beskrevet i 1817 av den sveitsiske botanikeren og landbruksforskeren Augustin Pyramus de Candolle (4.2.1778 – 9.9.1841). Eskimoene brukte uttrekk fra denne planten til å lage pilegift. Ble bl.a. brukt under hvalfangsten. I løpet av et par døgn ble hvalen så bedøvet at den kunne fanges. Vi kjenner ikke noe norsk navn, men Alaskahjelm kan være et godt forslag. På engelsk heter planten Alaskan Monkshead. (Eldre engelske fagbøker kaller denne planten Aconitum napellus).

Klumpplante med en stiv, opprett vekst. Stenglene er stive og tåler en del vind. Bladene er mørk grønne og håndfliket. Rota er litt spesiell. Den minner mest om en samling små knoller. Planten visner ned en gang ut på sensommeren etter avsluttet blomstring. Veksten er kompakt og pen på steder  med litt kjølig sommer.

Alaskahjelm blomstrer siste halvdel av sommeren.  I vår hage starter blomstringen engang etter 15 juli og varer minst 1 måned. Blomsten er purpurblå og sitter i løse aks i toppen av den slanke ca. 60 cm høye blomsterstengelen. Den enkelte blomst er hjelmformformet. Fargen blir penest på steder med kjølige somre.

Trives godt i ei dyp, veldrenert og næringsrik moldjord som er fuktig om våren. Så langt vi har erfart har den små krav til jorda og til PH i jorda, men trolig er ei nøytral til ei lett sur jord det ideelle. Får lett soppsykdommer i tørr jord. Sol til lett skygge. Formeres enklest ved deling. Alle hjelmer er flotte planter langs Trøndelag- og Nordlandskysten.

Hardfør. Vil trolig vokste godt over alt i Norge.