Primula villosa

Norsk navn : Klippeprimula

Syn. :              Primula hirsuta, Primula cottia, Primula commutata,

Syn.  :             Primula simsii,  Auricula-ursi villosa, Aretia villosa    

Tilhører      :  Nøkleblomfamilien — Primulaceae

Primula villosa vokser på noen få områder i Alpene. Det finnes seks små voksesteder i de østlige østerrikske Alper i nærheten av Klagenfurt. Det ene voksestedet strekker seg inn i Slovenia. Dessuten er det to voksesteder i de italienske Alper. Disse voksestedene ligger hel 600 km fra de i Østerrike. Vokser på  steder med hvor grunnfjellet er sure bergarter, ofte av vulkansk opprinnelse. Voksestedene er rasmark eller berghyller og bergskråninger uten konkurrerende vegetasjon opp til 3000 moh. Den første vitenskapelige omtalen av planten kom i 1778 av den tyske vitenskapsmannen Franz Xaver Freiherr von Wulfen (5.11.1728 – 17.3.1805)   Vi kjenner ikke til hageformer, men det finnes underarter. Vi vet ikke om noe norsk navn. Ut fra voksested kan Klippeprimula være et forslag. Den heter forresten Klippeviva på svensk.

Klumpplante som danner ei lita tue av grønne, avlange og noe avrundet lansettformete blad. Bladene er store, grovtannet, har markerte nerver og med svak behåring. Dette ses best på undersiden av bladene og kan på farge minne litt om rust. Bladene kan føles noe klebrig. Hverken blad eller blomster har farina. Høyde ved blomstring ca. 15 cm. Rota er en slags rotstengel som deler seg

Blomstrer tidlig på sommeren.  I vår hage starter blomstringen en gang etter 1 mai. Blomstene kommer  minner sterkt om små aurikler med rødfiolette blomster som har et hvit øye.

Trives godt i ei jevnt fuktig og noe næringsrik jord med mye sand og grus og en PH omkring 5,5 – 7.  Stående fuktighet må unngås. Trives trolig best på et sted i sol til lett skygge. Formeres ved deling eller frø.

Bra hårdfør. De fleste primulaer liker et stabilt vinterdekke (snø). På steder med mye barfrost bør de få et vinterdekke som verner mot vinterregn og barfrost. 

Plansje fra 1797.