Primula kisoana

Norsk navn : Primula

Syn. :              Primula shikokiana, Auganthus kisoanus

Tilhører      :  Nøkleblomfamilien — Primulaceae

Primula kisoana vokser i begrensete områder i fjellene i det sørlige Japan (øyene Kanto, Honshu og Shikoku) Voksested er steder med en fuktige og næringsrike jord i det sub-alpine og alpine området.  Samtlige vokseområder er små i utstrekning og antall viltvoksende planter er lite. Har fått navn etter fjellet Mt.Kiso hvor den første planten ble funnet viltvoksende. I dag finnes det ingen planter  av Primula kisoana i dette området.Primula kisoana og Primula jesoana er nært beslektet og ganske like. Utformingen av bladene er den enkleste måten å skille disse to. Primula kisoana er trolig en gammel hageplante i Japan. Den er omtalt allerede i 1733. Første gang vitenskapelig beskrevet i 1866 av den nederlandske botanikeren Friedrich Anton Wilhelm Miquel (24.10.1811 – 23.1.1871). Miquel er kjent for sine beskrivelser av planter fra det østlige Asia. Det finnes hageformer og underarter. På en vitenskapelig konferanse i Nottingham, England i 1981 ble det vist en hvit hageform fra Japan som vakte stor begeistring. Vi kjenner ikke noe norsk navn på denne planten.

Klumpplante som danner ei  av grønne, litt kjøttfulle blad som er mer eller mindre nyreformet med fliket ytterkant og ofte også noe tannet. Bladene er hårete. Dette synes best på undersiden. Bladene har ikke farina. Høyde ved  blomstring ca. 15- 20 cm. Rota er en slags jordstengel som kryper/deler seg på samme måte som hvitveis.

Blomstrer tidlig vår.  I vår hage starter blomstringen en gang omkring 10 mai. Blomstene kommer i en skjerm i toppen av en kort, men tykk og bladløs stengel. Blomsten er lillarosa med et lite gult øye. Kronbladenes ytterkant er vanligvis bølget/fliket. Blomsterstengelen er har også et tynt lag med hvite hår.

Trives godt i ei jevnt fuktig og næringsrik jord med mye humus og en PH omkring 6 – 7.  Stående fuktighet må unngås. Trives trolig best på et sted i halvskygge. Formeres ved deling eller frø. Navnesorter og spesielle farger må formeres ved deling. 

 Bra hårdfør. De fleste primulaer liker et stabilt vinterdekke (snø). På steder med mye barfrost bør de få et vinterdekke som verner mot vinterregn og barfrost. 

Her synes de hvite hårene på blomsterstengelen.