Draba fladnizensis

Norsk navn : Alperublom.

Syn. :             Draba androsacea, Draba aradanii, Draba ciliaris,

Syn.  :            Draba helvetica, Draba laevigata, Draba leyboldii,

Syn.  :            Draba pattersonii, Draba samojedorum,

Syn.  :            Draba sclerophylla, Draba wahlenbergii, Drabella variabilis.

Tilhører      :  Korsblomstfamilien — Brassicaceae (Crusiferae)

Draba fladnizensis vokser litt her og litt der, både i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norden vokser den hovedsaklig i Jotunheimen/Dovre 0mrådet og i fjellene i Nordland/Troms og litt inn i Sverige. Ellers spredte forekomster. Vi finner den også i Alpene, på Svalbard, Grønland og de kanadiske øyene. Vokser  i fjellsprekker, fjellskråninger, rasmark og nakent berg, vanligvis på kalkrik grunn i det alpine beltet. Den første vitenskapelige omtalen av planten kom i 1778 av den tyske vitenskapsmannen Franz Xaver Freiherr von Wulfen (5.11.1728 – 17.3.1805). Vi vet ikke om hageformer, men det finnes underarter. 

Klumpplante som danner ei ganske glissen tue av mange små rosetter. Rosettene består av mange små, avlange, matt grønne blad som har små hår langs bladkanten. Ved stabilt snødekke er bladene vintergrønne. Høyde ved  blomstring ca. 10 cm. Rota er en slags spinkel pælerot.

Blomstrer sein vår.  I vår hage starter blomstringen en gang etter 10 mai ved normale vårer. Blomstene kommer i løse klaser som hever seg over bladene.  Den enkelte blomst er en typisk korsblomst på ca. 1 cm. Blomsten er helt hvit. Alperublom har ikke vært blomsterrik i vår hage.

Trives best i ei mager og meget sand- og grusholdig jord med god drenering. Stående fuktighet må unngås. Jorda bør være kalkholdig  og ha en PH  mellom 7 – 8.  Vi har blandet inn skjellsand i jorda. Full sol. Formeres enklest med frø. Frøet trenger en kuldeperiode for å spire.  

Hårdfør i vår hage. Vår erfaring er at den trenger en stabil vinter med snø. Vi må dekke mot barfrost og vinterregn ellers opptrer den som to-årig. 

Plansje av Draba fladnizensis