Pulsatilla pratensis

Norsk navn :  Kubjelle

Syn. :               Anemone pratensis

Tilhører :        Soleiefamilien — Ranunculaceae

Pulsatilla pratensis vokser spredt her og der i landene rundt Østersjøen. Mest utbredt er den i landene sør og øst for Østersjøen. I Norge vokser den noen steder langs kysten av Oslofjorden. Hovedøya i Oslofjorden er verdens nordligste vokssted. Pulsatilla pratensis er rødlistet i Norge. Noe mer vanlig i Danmark og Sør-Sverige. Alle voksesteder er  gressbakker, tørre gressletter og i tørre skråninger. Det trives også i lysåpen skog. Alle steder har kalkholdig grunnfjell. Det finnes  flere underarter som vokser andre steder i Europa. Pulsatilla pratensis krysser seg lett med andre kubjellearter.

Klumpplante med  mange blad samlet i en rosett rett over bakken. Bladene er mørk grønne, tredelte og har det typiske gulrotbladutseende. De kommer vanligvis under blomstringen. Bladene er hårete før de folder seg helt ut. Rota er ei pælerot. Den kan bli ganske kraftig og gå dypt ned i bakken.

Kubjelle blomstrer tidlig vår. I vår hage starter blomstringen engang etter 20 april. Blomsten er mindre enn hos Pulsatilla vulgaris, klokkeformet og opp til 3-4 cm.  Blomsten har 6 gråfiolette kronblad. Hvert kronblad har en liten brett oppover. Blomsten er mer eller mindre hengende under hele blomstringen. Blomsterstengelen retter seg opp igjen når frøene begynner å modnes. Frøstandene er dekorative dusker  hvor frøene minner om fjær. Ei frodig tue med  Kubjelle er dekorativ både under blomstring og med frø. Høyda ca. 30 – 40 cm.

Trives godt i ei veldrenert og litt næringsrik sand- og grusjord som er noe kalkholdig. PH mellom 6,8 – 7,8.  Kubjelle råtner lett i overgangen mellom rot og blad hvis det er stående fuktighet på voksestedet.  Sol til lett skygge. Formeres enklest frø som såes om høsten. Alle kubjeller liker ikke å bli omplantet og faren for at de dør er stor.

Hårdfør.