Campanula poscharskyana Stella

Norsk navn :     Stjerneklokke

Syn.:                  Ingen kjente synonymer

Tilhører :          Klokkefamilien  —  Campanulaceae

Campanula poscharskyana  vokser i  fjellområdene i  det gamle Jugoslavia spesielt i det fjellområde som heter De Dinariske Alper. Vokser på steinete fjellsider og fjellskråninger, urer, morenerygger, elvegrusbanker og annen tørr mark med kalkstein som grunnfjell. Det finnes underarter og hageformer. Stjerneklokke ble første gang beskrevet i et ungarsk tidsskrift i 1908 av den ungarske botanikeren Arpad von Degen (31.3.1866 – 30.3.1934) og den ble lansert som hageplante i 1933 av den engelske plantemannen Walter Ingwersen ( kjent bl.a. fra Wisley Garden og som grunnlegger av The Alpin Garden Society). Campanula poscharskyana Stella er en hageform.

Klumpplante med krypende  og mattedannende vekst. Bladene er grønne og tilnærmet hjerteformet. Bladene er friske og grønne tilnærmet hele vekstsesongen.  Bladene tåler noe kulde uten å ta skade og kan overleve milde vintre eller på steder med stabilt og godt snødekke. Blomsterstengelen er  slapp opprett. Rota er ei trevlerot.

Blomstrer om sommeren.  I vår hage starter blomstringen en gang etter 20 juni og varer mer enn 1 måned. Blomsten ei middels stor, klokkeformet blå stjerne.  Blomstene sitter enkeltvis på den ca. 10 cm høye blomsterstengelen. Blomsterrik. Campanula poscharskyana Stella har mørk fiolettblå blomster.

Trives godt  i ei tørr, varm, grus- og sandholdig jord i full sol.  Jorda bør være nøytral til  noe kalkholdig PH 6,5 -8,0.  God drenering er viktig. Stående fuktighet om vinteren må unngås. Stjerneklokke gjødsles forsiktig.  Formeres kun ved deling.

Lite hårdfør. Kan lett råtne hvis det blir mye veksling mellom vinterregn og barfrost. Bør derfor dekkes på steder med ustabile vintre. I vår hage overlever den en eller to vintre. Trolig egner den seg best for drivhus eller hagestue.