Ut i vår hage

ForsidenVår hage Våre busker og trærVåre busker og trær Våre stauderVåre stauder Våre karplanterVåre karplanter DiverseDiverse

1. Generelt.

Den ville tulipanen vokser over et stort område som strekker seg fra det sørlige Europa  og østover gjennom Lille-Asia og Kaukasus til steppeområdene i de gamle Sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Det skal også vokse ville tulipaner enkelte steder i det nordlige Afrika. Kjennetegnet for samtlige vokseområder er en tørr og varm sommer, en kjølig til en kald vinter og en noe fuktig vår. I dag er tulipanen forvillet i de fleste områder med lignende klima.

Det finnes trolig over 100 ulike villtulipaner og et ukjent antall hageformer av ulikt opphav. Hagetulipanene er samlet under det latinske navnet Tulipa x gesnerana. Etter hva som fortelles startet bruken av tulipan som hageplante i det Ottomanske riket og den ble raskt meget populær. Det fortelles videre at det omkring 1630 var over 1500 ulike typer til salgs i Istanbul. Den første kjente tulipanen som blomstret i det vestlige Europa skal være en rød tulipan som blomstret i hagen til Johann Heinrich Herwart i Augsburg, Bayern, Tyskland. Planten er omtalt av Conrad Gesner i Catalogus Plantarium som utkom i Zürich i 1561. Den kjente botanikeren Carolus Clusius fikk sin første tulipan omkring 1570. Clusius flyttet fra Wien og til Leiden i Nederland i 1593 og deretter startet det store tulipanhysteriet ( Tulipomania )  som varte fram til 23 februar 1637 da alt kollapset. Tulipaner er i dag – etter hva vi kjenner til – inndelt i 15 klasser eller grupper, men antall klasser kan variere. Omkring 1960 var det 23 klasser.

De første norske tulipanene ble dyrket i Bergen. Det var legen Henrik Høyer, som dro til Leiden i Holland, som brakte tulipanen til Norge. Høyer fikk med seg en rekke løker og knoller hjem til Bergen høsten 1596. Og våren 1597 blomstret tulipaner for første gang i Norge. Tulipanen er også nevnt i Christian Gärtners Horticultura fra 1694. Gärtner hadde sin hage i Trondheim.

Tulipan er en løkplante med en ett-årig løk. Hvert år vokser det ut en til flere sideløk fra den gamle løken.  Det kommer en blomsterstengel fra hver løk. Det er kun de største løkene  som setter blomsterstengel. Den største utfordringen med tulipaner i Norge er å få dyrket fram nye blomstringsdyktige løker.  Ofte dannes det bare flere små løk.

Tulipaner har to til fire kraftige stengelsittende blad. Bladene må ikke fjernes før de er gule da de er viktige for neste års blomstring.  Frøkapselen kan med fordel knipes av. 

Tulipaner foretrekker ei veldrenert, sandholdig hagejord.  Voksestedet bør få så mye sol som mulig.  Jord med jevn fuktighet i vekstsesongen.  Stående fuktighet må unngås og jorda på voksestedet bør tørke opp i løpet av sommeren. Ei nøytral jord med en PH omkring 6,5 – 7,5 synes å være OK.

Tulipanløkene bør komme i jorda så tidlig som mulig om høsten. Legg litt beinmel og hønsegjødsel i bunnen av voksestedet og deretter et lag med grus/sand før løken plantes. I de påfølgende år blir det litt gjødsel hver høst ei stund før det blir tele. I tillegg er ei lett overgjødsling hver vår fordelaktig.

Ikke kjøp løk som har mugg eller råteskader.

Denne tulipanløken ble levert av et velkjent norsk firma

Tulipaner har en del fiender. Hare, elg, rådyr og samtlige husdyr han spise det som vokser over bakken og spesielt jordrotter kan spise løken som er nede i jorda. De siste 10 årene har jordrotter blitt et stadig større problem.

10 mai 2006. I flere år var rådyrplagen så stor at løkbedene ble dekket med plastnett når det ble kveld.

Vi har også dyrket også tulipaner i kurver. Disse blir tatt opp hver forsommer etter at bladene har begynt å gulne. Kurvene står til alt grønt er visnet bort. Da blir løkene renset og lagt til tørk på et luftig sted i garasjen. Løkene blir plantet ut igjen i siste halvdel av september.

Tulipa

Planteslekt