Jasione crispa

Norsk navn : Sandmunke

Syn. :           Jasione amethystiana, Jasione atlantica, Jasione bovei,

Syn. :           Jasione brevisepala,  Jasione coespitans, Jasione fallax,

Syn.  :          Jasione humilis, Jasione megalocalyx, Jasione nuriensis,

Syn.  :          Jasione sessiliflora, Ovilla humilis, Phyteuma crispum. 

Tilhører :      Klokkefamilien —  Campanulaceae

 

Jasione crispa er viltvoksende i det sørvestlige Europa. Vi finner den spesielt i fjellområdene Sierra Nevada og Pyreneene. Voksesteder er tørr og mager gressmark, rasområder og tørre, steinete skråninger opp til ca. 3000 moh. Det finnes underarter, men vi kjenner ikke til at det finnes hageformer. Første gang beskrevet av den franske abbed og botaniker Pierre Andre Pourret (1754-1818). Pourret var sammen med Linne foregangsmenn for systematikken innen navnsetting.

 

Klumpplante som danner en rosett av mange små og smale blad. Det sitter også blad på den nederste delen av blomsterstengelen. Bladene har små og stive hår. Rota er ei spinkel pæleaktig rot. 

 

Blomstrer midt på sommeren. I vår hage starter blomstringen en gang etter 1 juli ved normale år. Den enkelte blomst er liten, men de sitter tett samlet i et kuleformet hode. Det enkelte blomsterhode har en diameter på ca. 3 cm. Blomsterstengelen er ugreinet og ca. 20 cm høy. Blomsten er ganske klar blå.

 

Trives best i ei sand- og grusholdig jord med mye humus og med god drenering. Stående fuktighet må unngås. Jorda  bør være lett sur til nøytral og ha en PH mellom 6 – 7.  Full sol. Formeres enklest med frø. Frøet trenger ingen kuldeperiode for å spire.  Sandmunke er en kortliva plante. Den bør derfor behandles som en to-årig  plante. Hvis den dyrkes i kaldhus kan den leve i flere år.

 

Delvis hårdfør i vår hage. Vi må dekke mot barfrost og vinterregn. Uten vinterdekke kan det  bli store skader hvis vi får mye regn med etterpåfølgende  sterk barfrost. På steder med stabilt snødekke bør den være mere hårdfør. Vi glemte å dekke den vinteren 2010/2011. Dermed var den død.