Draba parnassica

Norsk navn : Rublom.

Syn. :               Draba boissieri

Tilhører      :  Korsblomstfamilien — Brassicaceae (Crusiferae)

Draba parnassica vokser i et begrenset område i Hellas, hovedsakelig i områdene rundt fjellet Parnassus i det sentrale Hellas. Parnassus er 2457 m og områdene rundt fjellet er i dag nasjonalpark. Fjellet består av kalkstein. Vokser  i fjellsprekker, fjellskråninger, rasmark og nakent berg. Draba parnassica ble første gang beskrevet i 1854 av den sveitsiske botanikeren Pierre Edmond Boissier (25.5.1810 – 25.9.1885). Han  og hans datter er  kjent for sin botaniske reiser rundt i Europa, Nord-Afrika og det vestlige Asia. De besøkte også Norge. Vi vet ikke om hageformer. Vi kjenner ikke noe norsk navn.

Klumpplante som danner ei ganske kompakt pute av mange små rosetter. Rosettene består av mange nålelignende, mørk grønne blad. Voksemåten er noe moseaktig. Ved stabilt snødekke er bladene vintergrønne. Høyde ved  blomstring maks. 5 cm. Rota er en slags spinkel pælerot.

Blomstrer tidlig vår.  I vår hage starter blomstringen en gang etter 20 april ved normale vårer. Blomstene kommer i tette klaser som hever seg over bladene.  Den enkelte blomst er en typisk korsblomst på ca. 1 cm. Blomsten er gul. Draba parnassica kan være blomsterrik. Den kan komme utrolig tidlig i blomst. Dette og dårlig hårdførhet i vårt klima, gjør at den trolig egner seg best i kaldhus.

Trives best i ei mager og meget sand- og grusholdig jord med god drenering. Stående fuktighet må unngås. Jorda bør være kalkholdig  og ha en PH  mellom 7 – 8.  Vi har blandet inn skjellsand i jorda. Full sol. Formeres enklest med frø. Frøet trenger en kuldeperiode for å spire. En forsiktig fradeling av rosetter om våren kan også brukes.  

Lite hårdfør i vår hage. Vi må dekke mot barfrost og vinterregn. Uten vinterdekke råtner rosettene ofte i løpet av vinteren. 

.